Innvielses Post

A bit of Dune igjen i mine tanker ofte. Hva bedre å besette den blanke siden av en ny blogg? Det er ikke fra hodet mitt, men det er sikkert alltid i det.

Jeg skal ikke frykte.
Frykten er tankeleser drapsmann.
Frykten er lite død som bringer total obliteration.
Jeg vil møte min frykt.
Jeg vil tillate det å passere over meg og gjennom meg.
Og når det har gått forbi Jeg vil slå indre øye å se sin vei.
Hvor frykten er borte blir det ingenting.
Bare jeg blir værende.

Og til at jeg legger til:

Jeg er ingenting

One Response til "innvielses Stolpe"

  1. Dhiel - 11 februar 2009

    Jeg har alltid funnet det interessant at denne kunstige smerte og frykt for sa smerte dyttet ham til et punkt der han vil huske en litany og gjentar det for å få gjennom "traumatisk" opplevelse. hva jeg mener er at selvsagt var det ikke noe i boksen, smerten han følte var bare hans hjerne fortelle ham at han var i smerte. han forventet smerte, og fryktet smerten som alle hadde fortalt ham ville være der og han ville bli testet på, så hans sjel bidratt til å skape smerte at han forventet. men når sinnet erfaringer sa ekstreme følelser eller overskrider av stimulans det en tendens til å stenge ned eller falle eller repetere ting som de er kjent med. aka "om jeg går gjennom dalen døden skal jeg frykter ikke det onde" etc. interessant hvordan hjernen er så "nyttig"

    ~ Linnea Harrison (Freshman GA)

    Svar til Dhiel

Avreise en Svar